JULETID – Hvorfor kaller man julaften “Réveillon” i Frankrike?

På et av våre franskkurs for seniorer snakket vi i forrige uke om gode minner og om juletradisjoner. En av deltakerne lurte på uttrykket Réveillon som franskmenn bruker om middagen på julaften. Hvor kommer det fra? La oss prøve å finne noen svar.

I Frankrike feirer vi både julaften og første juledag. Middagen om kvelden den 24. desember kaller vi le Réveillon de Noël. Den 25. desember, le jour de Noël, spiser hele familien lunsj sammen. Begge måltidene er viktige. Hver familie har sine egne mattradisjoner, og variasjonen er stor. Da jeg var barn, startet vi ofte med røkt laks, som den gangen var en luksusvare, og østers. Min bestefar kjøpte alltid une bourriche, en kurv med østers, og jeg kan fortsatt se ham for meg sittende på kjøkkenet med østerskniven for å åpne dem. Julekalkunen, la dinde de Noël, som ofte serveres med kastanjestuffing, har fortsatt sine tilhengere som hovedrett. Og vi må selvsagt nevne den tradisjonsrike juledesserten, julekubben, la bûche de Noël (en kake med form som en vedkubbe). Vi har også julekaker, les Sablés de Noël.
 

Den 24. desember er midnattsmessen et høydepunkt for franske, katolske familier, og etter tradisjonen spises julemiddagen etterpå. Du lurer sikkert fortsatt på hvorfor vi kaller den le Réveillon. For å finne ut mer om opphavet til ordet, la oss dykke inn i nettstedet cntrl.fr, en formidabel kilde til informasjon om det franske språket. Der kan vi lese at le Réveillon er « un repas de fête que l'on fait pendant la nuit de Noël et (depuis la fin du XIX^e siècle) pendant la nuit du nouvel an » – altså et festmåltid som spises julenatt eller (fra slutten av 1800-tallet) på nyttårskvelden.

Begrepet har vært i bruk siden 1300-tallet, men det skal først ha blitt brukt om det å spise et lite måltid sammen med andre. Fra 1700-tallet assosierer noen ordbøker ordet med julen. I den såkalte Dictionnaire comique, satyrique, critique, burlesque, libre et proverbial (komiske, uanstendige, kritiske, burleske, frie og sagnomsuste ordboken) av Philibert Joseph Le Roux, utgitt i Amsterdam i 1750, finner vi følgende definisjon: En slags fornøyelser som utøves i Frankrike etter midnattsmessen, man «gjør réveillon».

Når det gjelder selve etymologien til ordet, er det vanskelig å finne et entydig svar. Det er nærliggende å assosiere det med réveil, det å våkne. Etterstavelsen -on blir ofte benyttet som diminutiv på fransk, altså for å gjøre noe mindre. En kattunge er en chaton (fra chat, katt). Så er det da snakk om en liten oppvåkning? Eller hjelper midnattsmåltidet festdeltakerne til å holde seg våkne, altså til å våke? Noen kilder antyder at det kan være knyttet til imperativformen av verbet å våkne; Réveillons-nous ! la oss våkne! Eller kanskje la oss holde oss våkne, la oss våke sammen? Intet er sikkert.

Så le Réveillon er fortsatt delvis et mysterium, noe som kanskje passer godt med julestemningen.